I språkdebatten vi skal ha i klassen er vi blitt tildelt/fått velge en historisk person fra 1800-1900- tallet. Jeg skal være Aasmund Olavsson Vinje, eller hvertfall meningene hans. debatten vil dreie seg om hva slags språk vi burde ha i Norge: Landsmål, Riksmål eller bare beholde dansken.
Vinje er jo en artig figur, med en del sterke meninger. Det er vel ganske få av hans samtisdmenn som ikke har opplevd å bli kritisert eller fornærmet av Vinje.
Jeg vil nok si at han er en nasjonalromantiker med en stor forkjærlighet for den flotte, norske naturen, landsmålet og det typisk norske
Han var den første som tok i bruk Aasens landsmål, og brukte dette bevist i sine tekster. Vinje var juornalist og redaktør for uebladet Dølen, men i dag regnes han også som en stor lyriker.
Man kan vel best beskrive Vinje som det er gjort på "studenttorget"
Ein mann som dikta og drøymde om land og folk, refsa og spotta høge og låge. Ein stygg mann med spaserstav og ei stor kjærleik til fjellnaturen. Ein mann som var så fattig at han måtte låne pengar for å overleve, men brevveksla med statsministeren, Knud Knudsen og Welhaven. Ein mann som provoserte dei fleste og leita etter uvennar heller enn vennar. Ein mann som skapte ein personleg, kåserande og essayistisk journalistikk og skreiv på det nye målet, nynorsken. Ein mann som i samtida blei sett på som ein frekk journalist, og no etterpå ein viktig lyrikar. Ein mann som kom i klasse med Bjørnson og Ibsen, og blei tatt for fusk på eksamen. Ein ambivalent mann med eit vanskeleg temperament.
Det var Aasmund Olavsson Vinje
Argumentene mine i denne debatten vil da være positive til landsmålet, og støttende for Aasen. jeg kan trekke frem blant annet at landsmål er det ekte norske språk, at det vil inkludere mer enn bare eliten i byene. Landsmålet vil dessuten bli et viktig moment i nasjonalfølelsen til folket, det at vi har et egent språk.
Det at det vil bli vanskelig å lære, at det er helt nytt, annerledes språk kan jeg forsvare ved å si at mange elever slet med dansken og mange av dem hadde dialekter som lignet på landsmålet. Dessuten trenger Norge et nytt språk med en gang, vi har jo akkurat blitt kvitt danmark for søren.
Vinje er jo en artig figur, med en del sterke meninger. Det er vel ganske få av hans samtisdmenn som ikke har opplevd å bli kritisert eller fornærmet av Vinje.Jeg vil nok si at han er en nasjonalromantiker med en stor forkjærlighet for den flotte, norske naturen, landsmålet og det typisk norske
Han var den første som tok i bruk Aasens landsmål, og brukte dette bevist i sine tekster. Vinje var juornalist og redaktør for uebladet Dølen, men i dag regnes han også som en stor lyriker.
Man kan vel best beskrive Vinje som det er gjort på "studenttorget"
Ein mann som dikta og drøymde om land og folk, refsa og spotta høge og låge. Ein stygg mann med spaserstav og ei stor kjærleik til fjellnaturen. Ein mann som var så fattig at han måtte låne pengar for å overleve, men brevveksla med statsministeren, Knud Knudsen og Welhaven. Ein mann som provoserte dei fleste og leita etter uvennar heller enn vennar. Ein mann som skapte ein personleg, kåserande og essayistisk journalistikk og skreiv på det nye målet, nynorsken. Ein mann som i samtida blei sett på som ein frekk journalist, og no etterpå ein viktig lyrikar. Ein mann som kom i klasse med Bjørnson og Ibsen, og blei tatt for fusk på eksamen. Ein ambivalent mann med eit vanskeleg temperament.
Det var Aasmund Olavsson Vinje
Argumentene mine i denne debatten vil da være positive til landsmålet, og støttende for Aasen. jeg kan trekke frem blant annet at landsmål er det ekte norske språk, at det vil inkludere mer enn bare eliten i byene. Landsmålet vil dessuten bli et viktig moment i nasjonalfølelsen til folket, det at vi har et egent språk.
Det at det vil bli vanskelig å lære, at det er helt nytt, annerledes språk kan jeg forsvare ved å si at mange elever slet med dansken og mange av dem hadde dialekter som lignet på landsmålet. Dessuten trenger Norge et nytt språk med en gang, vi har jo akkurat blitt kvitt danmark for søren.
